Lyden og musikkens funksjon i ”The Dark Knight”
I denne analysen vil jeg analysere The Dark Knight (2008) som er regissert
av Christopher Nolan. Vedlagt er en segmenteringsliste, som jeg har delt opp
etter scener. Dette har jeg gjort for å kunne dele opp filmen i mindre deler og
deretter peke på bestemte lydeffekter og bestemt musikk i de delene. Først vil jeg sette filmen inn
i en filmhistorisk kontekst, der jeg vil se nærmere på filmens sjanger og
periode. Deretter vil jeg gå nærmere inn på filmens lydbruk og musikk og
analysere dette. Men først vil jeg komme med et handlingsreferat fra filmen.
Filmhistorisk perspektiv, sjanger og periode Bilde hentet her
The
Dark Knight har hatt stor suksess og er på flere topplister over beste
superhelt film, beste film fra 2000-tallet, og beste film basert på tegneserie.
I tillegg har den vunnet flere priser, mest for Heath Ledgers rolle som
Jokeren, men filmen fikk også Oscar for ”Best Achievement in Sound Editing”.
Filmen har også hatt flere nominasjoner for beste lyd og vant blant annet ASCAP
Film and Television Music Award ( IMDb a.) Filmen er nummer to i Christopher
Nolans Batman-trilogi, og fordi han har presentert Batman Begins, skaper det visse forventninger til The Dark Knight, både visuelt og
lydmessig. Noen av sekvensene i
filmen er filmet i IMAX format, noe jeg vil komme tilbake til i lyd-analysen. The Dark Knight er på IMDb kategorisert som
action, krim og drama film, og ut ifra dette får man da visse forventninger om
hva man kommer til å se og høre. Ib Bondebjerg skriver at sjanger har en
estetisk dimensjon hvor blant annet stilistiske trekk karakteriserer visse
sjangre. (Bondebjerg, 1993, s.170). Filmen er også en superhelt-film til tross
for at Batman ikke har superkrefter har han i stor grad unormal styrke og
egenskaper ved hjelp av teknisk utstyr, både i drakten, våpen og kjøretøy. På
grunn av dette utstyret, kan det også sies at filmen utnytter enkelte science
fiction elementer. Denne påstanden begrunner jeg med det avanserte teknologiske
utstyret Batman har, da fantastisk teknologi er noe som ofte blir forbundet med
sci-fi. Fordi filmen er en superhelt-film, med en såpass avansert teknologi,
gir det filmen visse friheter i bruk av lydeffekter tilhørende de forskjellige
teknologiske elementene. Action-sjangeren er også flittig bruker av
eksplosjoner, skudd og slag, som også gir friheter til lydeffektene, da
forskjellige våpen og slag mot/med forskjellige gjenstander, vil avgi
forskjellige lyder.
Det første tiåret i dette århundre vil bli husket som ”the superhero decade” hevder Gray og Kalamanidou (2011, s.1), der flere spektakulære superhelt-filmer har oppnådd ”box-office suksess”. Gray og Kalmanidou diskuterer også grunnen for denne suksessen, og kommenterer at filmene kom etter terrorangrepet 11. september i 2001, krigen i Afganistan og Irak krigen De reflekterer videre over at dette kan være årsaken til at man trengte superhelter, fordi superhelter skildrer håp og ideene om fred, sikkerhet og frihet (2011, s.3). Ved å se på IMDb’s liste over superhelt-filmer fra 2000 og til i dag, viser det hele 46 superhelt filmer (medregnet kommende filmer i 2015)(IMDb b.). 46 superhelt filmer på 15 år, hvor 26 av dem er fra 2000-2010, gjør at jeg vil si meg enig i Gray og Kalamanidou, og kalle dette for ”the superhero decade”.
Det første tiåret i dette århundre vil bli husket som ”the superhero decade” hevder Gray og Kalamanidou (2011, s.1), der flere spektakulære superhelt-filmer har oppnådd ”box-office suksess”. Gray og Kalmanidou diskuterer også grunnen for denne suksessen, og kommenterer at filmene kom etter terrorangrepet 11. september i 2001, krigen i Afganistan og Irak krigen De reflekterer videre over at dette kan være årsaken til at man trengte superhelter, fordi superhelter skildrer håp og ideene om fred, sikkerhet og frihet (2011, s.3). Ved å se på IMDb’s liste over superhelt-filmer fra 2000 og til i dag, viser det hele 46 superhelt filmer (medregnet kommende filmer i 2015)(IMDb b.). 46 superhelt filmer på 15 år, hvor 26 av dem er fra 2000-2010, gjør at jeg vil si meg enig i Gray og Kalamanidou, og kalle dette for ”the superhero decade”.
I boken A History
of Film Music (2008) av Mervyn
Cooke skriver han om The modern
mainstream, hvor han hevder at musikken i dagens Hollywood har forandret
seg lite de siste tre tiårene, til tross for at den i dag er eklektisk i sin
blanding av orkester, electronic, etniske og populære elementer. Filmmusikken i
The Dark Knight er komponert av Hans
Zimmer og James Newton Howard, og Cooke hevder at disse to er blant de som ofte
havner i de tre kategoriene som Broughton har identifisert; å fange handlingen
(mickey-mousing), foreslå stemningen, eller ikke henvise til ”noe spesielt”
(Schelle 1999, 91, i Cooke 2008, 491). Denne kategoriseringen ble ansett for å
gjelde tegnefilm, fantasi, komedie og noen action eventyr, fordi det ble sett
på som ”for overfladisk” til seriøse emner. Peter Larsen (2013, s.175) hevder
at Newton Howard og Zimmer er etterfølgere av John Williams, komponisten for Star Wars (George Lucas, 1977), som
startet en renessanse for symfonisk filmmusikk. Zimmer har komponert musikk til
over 160 filmer, og er kanskje mest kjent for musikken til Nolans Batman-trilogi, Løvenes konge (Roger Allers & Rob Minkoff, 1994) og Pirates of the Caribbian-trilogien (Gore
Verbinsky & Rob Marshall, 2003-2011). James Newton Howard er komponisten
bak blant annet The Hunger Games
(Gary Ross, 2012), Den Sjette Sansen
(M. Night Shyamalan,1999) og tv-serien Akutten (1994-2009).
Michel Chion(1994, s.10) hevder at
ørene oppfatter lyd raskere enn øynene ser, dette ser jeg som en begrunnelse
for bruk av lydeffekter i film. Han hevder videre (s.11) at seeren ikke
oppfatter den forskjellige hastigheten fordi de forskjellige ”verdiene” griper
inn. Og at man ikke får et forvirret inntrykk, fordi raske visuelle bevegelser
blir ”oppdaget” av auditiv tegnsetting i form av fløyter, rop, smell og
klirrende lyder, som markerer bestemte øyeblikk som danner et audiovisuelt
minne. På den måten er det dannet forventninger til hvordan skudd, eksplosjoner
og slag skal høres ut i en slik action film.
Analyse av lyd- og musikkbruken i filmen
Lyden
I filmens ekstramaterial fortelles
det om hvordan filmingen med IMAX kameraene påvirket filmens lyd. Lyddesigner
Richard King forteller at dialog-mikseren Gary Rizzo, filtrerte mye støy under IMAX-filmingen,
men at de droppet lyden helt på de scenene det var lite dialog og erstattet det
med foley og ADR (Automatic Dialog Replacement). Zimmer
forteller at IMAX ga han mye rom til å la publikum være ”inne i lyden” og ga filmen
en distinkt personlighet.
Adorno
og Eisler (2005, s.16) skriver om klisjeer, og forteller deretter at tilskueren
vet at noe forferdelig skal til å skje ved bruk av et fredelig bilde som
akkompagneres av skumle lyder. Dette kan vi se som et stort virkemiddel i The
Dark Knight, spesielt med tanke på Jokerens egen lyd. Den hører vi allerede i
segment 0 og i begynnelsen av segment 1. Lyden høres ut som en streng som blir
mer og mer spent, og er helt på kanten til bristepunktet. Denne ubehagelige
lyden kan man kalle Jokerens motiv. Bordwell
og Thombson forklarer begrepet motiv i Peter Larsens bok som ”(…) ethvert
betydningsfullt gjentett element i en film(…)”, mens Peter Larsen forklarer
videre at elementer blir ”først til motiv hvis det gjentas – og gjenkjennes som
en gjentagelse” (Larsen, 2013, s.47). Lyden er utrolig ubehagelig og er
repeterende i filmen ut i fra om Jokeren i nærheten. Dette gjør at tilskueren
vet at nå er Jokeren i nærheten, og noe forferdelig kommer til å skje. Lyden er
tydelig i segment 1, der den er svakere eller fraværende når jokeren ikke er i
bilde, men veldig sterk når han er i fokus. Også i segment 8 høres Jokerens
motiv, da han først er på avstand, blir lyden sterkere når han trer lengre inn
i rommet. Denne effekten kan lett sammenlignes med haiens lyd i filmen Jaws
(spielberg, 1975), der man hører basstemaet når haien er i nærheten, eller for
å få tilskueren til å tro at haien er nær.
Hans Zimmer forteller i ekstramaterialet at han ville
finne en ny tilnærming til skurken, og ville gjøre minimalt for å si det de
ville si om karakteren, og at de ville definere han i én note, som til slutt
ble til to noter som Zimmer hevder passer perfekt sammen. Celloen ble svaret på
dette, der spenningen stiger akkurat slik at den ikke brister. Dette skulle
være som noe som hvisket deg i øret, noe som sa at Jokeren er i nærheten.
Jeg
vil også kommentere lydeffekter jeg ønsker å kalle sci-fi-lyd, lyder som høres teknologiske og ”unormale” ut, på
grunnen av det avanserte og tekniske utstyret som blir brukt i filmen. I begynnelsen
på segment 8 er det en sci-fi lyd, som kan minne om en ”svevende” lyd fra
romskip slik man ser for seg i tegnefilmer, men dette er bare lyden av en
metalldetektor, med en påfølgende pipende lyd som også er sci-fi preget. Sci-fi
lyder kommer også til uttrykk i segment 10, når Lucius åpner skuffen med
Batmans nye drakt. De lydeffektene som høres i segment 14 gir også en sci-fi
følelse, både lyden fra mobilen som starter opp sonar-systemet og med våpenet
som brettes ut. I samme segment får vinden Batmans vinger til å flagre, lyden skaper
en autentisitet som gir en reel følelse av høy fart og stor luftmotstand. Disse
lydeffektene er on-screen og er diegetisk, fordi de oppleves som ”naturlige”
sammen med det visuelle. Et annet sci-fi element er lyden fra Tumbleren og Batpod’en
(bilen og motorsykkelen), lyden minner mye om en flymotor som starter, eller
oppstarten av et helikopter (tydelig i segment 36). I segment 35, når bilen er
skadet og Batman ”utløser” batpoden, uler feilsignalene og varsel fra en
voice-over som skal forestille bilen, dette er med på å gi bilen et mer levende
uttrykk. Lydene er veldig teknisk, noe som ”bekrefter” hvor avansert
teknologien i bilen er. Mange av lydeffektene brukt til tumbleren og batpoden
minner mye om lydeffektene vi kjenner igjen fra Star Wars (George Lucas, 1999),
og pod-racet (YouTube). I segment 67, der Batman bruker sonarsystemet og Lucius
forklarer hvor klovner, gisler og SWAT befinner seg, er stemmen til Lucius vrid
slik at den blir litt ekstra mørk og høres elektronisk og fremmed ut, dette
gjør at sonarsystemet gir en forsterket følelse av avansert teknologi. Når jeg
først er inne på stemmer, kan jeg også nevne Bruce Wayne’s stemme som endrer
seg til en ekstremt mørk og rolig stemme når han blir Batman. Dette gjør at
Batman nærmest får en egen ”personlighet” uavhengig av Bruce Wayne.
Filmen utnytter også lydeffekter ved
å forsterke lydkilden ved å ha et ”unaturlig” volum på for eksempel lyden av
slag, skudd, bilkrasj og eksplosjoner. En overdrevet bruk av slike lydeffekter
kommer godt til uttrykk i biljakt scenen i segment 35 og 36. Der lydeffektene
får en forsterket effekt ved å bruke lite og rolig musikk i begynnelsen av
segment 35, der musikken etter hvert fjernes helt og det kun er reallyd før
Jokerens motiv kommer inn. Dette skaper en ”stillhet før stormen” opplevelse,
som også blir forsterket av det svake Joker-motivet. Som Braaten, Kulset og
Solum skriver (2000, s.32) har teknologien gitt ”den audio-visuelle uttrykksformen filmen et nytt register å spille på”,
der stillhet og fravær av lyd har fått en ny uttrykkskraft. Akkurat samme
effekt er brukt i segment 37, der hvor musikken forsvinner når Batman krasjer
batpoden, og det går over til kun reallyd, før jokerens motiv begynner igjen.
Filmen inneholder flere
eksplosjoner, som også blir forsterket ved lydeffekter, både når bygningene
Rachel og Dent er fanget i sprenges, når politistasjonen sprenges og sykehuset
sprenges (Segment 46, 47 og 57). Eksplosjonene har en høy og overdrevet lyd, med
en kraftig bass, som gjør at tilskueren får en følelse av trykket fra
eksplosjonen.
Det aller meste av dialoger foregår
on-screen og diegetisk, men i en sekvens kommer Rachel inn som voice-over
(segment 49). Rachel døde i eksplosjonen og Alfred leser brevet hun har lagt
igjen til Bruce, at det er hun som leser opp brevet i en voice-over skaper en
slags følelse av at hun er borte. Videre i segment 50 stiger en slags
”høyfrekvens” lyd, som er veldig ubehagelig, dette skaper et inntrykk av det
ubehaget Harvey Dent føler etter å ha mistet Rachel.
Musikken
All musikk i filmen er pop-score,
som vil si at musikken er spesialskrevet med utgangspunkt i populære sjangere. Dette
gjør at musikken er mer fleksibel enn poplåter med en fast form med vers og refreng.
Komponisten Hans Zimmer har gitt uttrykk for at han ønsket å bruke et
punk-inspirert uttrykk i musikken (se filmens ekstramateriale). Hver av de tre
hovedkarakterene; Batman, Two-face og Jokeren har fått hvert sin låt som
representerer dem, i deres sinnstilstander. Låtene fungerer til en viss grad
som et ledemotiv. Ledemotiv er en musikalsk idé som brukes for å representere
og/eller symbolisere en person, en sinnstilstand, et sted og/eller en ting
(Larsen, 2013, s.64). I The Dark Knight
er det Jokerens ledemotiv som kommer mest til uttrykk som har det lett
gjenkjennelige motivet.
Allerede
i segment 1, blir vi kjent med Jokerens tema, eller ledemotiv om du vil. Låten
som heter ”Why So Serous?” er
gjentagende i møter med Jokeren. Et tema er
basert på en melodi, der motivet kun er en ”kort, ufullstendig musikalsk idé”
er temaet bygd opp av flere forskjellige melodiske motiver (Larsen, 2013,
s.48). Karakteristisk for temaet er det ubehagelige Joker-motivet jeg har nevnt
over. Hans Zimmer forteller i ekstramaterialet at han ønsket at skurkens låt
skulle være provoserende og ta den helt på kanten, der spenningen stiger og
stiger. Han hadde en intensjon om at låten skulle være litt som punk, uten å
være for rocka eller annerledes fra resten av musikken. Den har en gjentagende
”klimpring” på låten, som Zimmer forteller at er gitarstrenger som blir slått
på. Han forteller også at de ubehagelige lydene kun er to noter som er vridd og
manipulert for å imitere tordenlyd, barberblad og all slags spetakkel (Martens,
2008). Larsen siterer Bert Vipond fra Moving
Picture News i 1910 som hevder i en håndbok at temaet ”må annonseres i
innledningen, det må understrekes første gang personen det skal forbindes med,
opptrer, og det bør få sin endelige forherligelse, ved hjelp av tonal fylde og
så videre, i filmens finale” (i Larsen, 2013, s.68). Dette gjøres i The Dark Knight da Jokerens tema Why So Serious? er det første vi hører
etter Warner Bros./Legendary Pictures/DC Comics – introen. På den måten danner
seeren en forbindelse til Jokeren og til hans motiv og tema. Dette hjelper til
med å formidle den anarkistiske, ubehagelige Jokeren til tilskueren.
Bruk av ledemotiv får vi også se når filmen
tar inn kulturell musikk, i slutten av segment 13 der Lucius og Wayne snakker
sammen i Hong Kong. Det spilles noe som minner om en kinesisk Xiao (fløyte) og
Jinghu (strykeinstrument) i bakgrunnen. Larson påstår at om handlingen ”foregår
i Kina, bruker man ”kinesisk” musikk både til å understreke filmens generelle
atmosfære og som grunnlag for personenes ledemotiver” (2013, s.68-69). Selv om
dette kun er et lite element i The Dark
Knight er det med på å danne en realistisk opplevelse av at karakterene
faktisk er i Kina.
Two-face’ låt kommer når Harvey har
brent bort halve ansiktet, og faktisk har blitt Two-face (Segment 52). Den er
rolig og nesten sårbar i enkelte partier, som indikerer hvordan Harveys hjerte
er knust etter Rachels død.
I
segment 12 får vi et innblikk i Zimmer og Newton Howards bruk av Mickey-Mousing, der musikken passer perfekt til
Jokerens ”oppstandelse”. I overgangen mellom segment 17-18, kommer enda et
mickey-mousing øyeblikk inn. Musikken er timet med presisjon for å skremme
tilskueren. Musikken er rolig og fredelig, før det plutselig dukker opp en
hengt ”Batman” mot ordførerens kontorvindu, samtidig som musikken har en brå
endring med en høy bass (?) og musikken endrer karakter. Den rolige
fiolinspillingen går over til mer ubehagelig skarp toneart.
Musikken stiger ofte i volum når noe ”spennende” eller avgjørende skjer, og
dempes for å gjøre plass til reaksjoner etter handlingen. Noe som kommer godt
til uttrykk i blant annet segment 71, der en av fangene tar detonatoren og
kaster den ut av vinduet stiger musikken for å forsterke ”helte-handlingen” han
gjør, og musikken dempes for å gi plass til fangenes reaksjoner, i samme grad
som tilskuerens reaksjon. Det samme skjer i sekvens 72, om bord i den andre
fergen, hvor strykeinstrumentene øker intensiteten til de nesten brister, når
mannen skal til å detonere bomben, før musikken bryter med blåsere og mannen
legger fra seg detonatoren. Dette er også en form for mickey-mousing, da
musikken er brukt for å fange handlingen.
Nesten
all musikken i filmen er ikke-diegetisk og off-screen, og oppleves som en
forsterkende effekt for å få frem filmens spenning. Vi ser for eksempel i
sekvens 1 at klovnene knuser vinduet og ”zipliner” over til en annen bygning og
hører denne ”gitar-klimpringen” og Jokerens tema, som gjør at vi opplever
utsnittet som enda mer spennende. Et unntak for den ikke-diegetiske musikken er
i segment 27, hvor vi kan se de i paraden som spiller på sekkepiper, dette
oppleves som virkelig, det gjelder også segment 29, hvor musikken i nattklubben
oppleves som virkelig og diegetisk, til tross for at vi ikke kan se hvor musikken kommer fra.
Avsluttning
Filmen er fylt til randen med
musikkbruk, da det nærmest føles rart i de øyeblikkene musikken forsvinner. Som
jeg har nevnt tidligere har den nye teknologien gjort at stillhet har fått en
egen effekt, og det gjør den også i The
Dark Knight. Jeg ønske å bruke ”stillhet før stormen” som et uttrykk for
bruken av stillhet, eller fraværet av musikk i filmen, fordi stillheten her
øker effekten av musikken og/eller lydeffektene som følger, og understreker
derfor spenningen. De fleste låtene som blir spilt har en lignende melodi, med
bruk av bass og orkester i en rask rytme, dette er med på å skape en spenning
gjennom hele filmen. Musikken fungerer som en lydbro gjennom nesten hele
filmen, som gir filmen flyt. Til tross for så mye musikk er filmen
vocosentrisk, der dialogen er prioritert og musikken ofte er dempet/svakere
under dialogene.
Lydene til alt av teknologi avgir lyder vi ”forventer” å
høre, i forhold til lyder vi er vant med fra andre action og superhelt filmer.
Ikke fordi man vet hvilken lyd det vil gi, men fordi det er forventet at
batpoden og andre tekniske ”dupedingser” skal avgi lyd. Våpen som avfyres og
eksplosjoner er ikke lyder alle har hørt eller har kjennskap til, men gjennom
filmens verden har man forventninger til at storslagne eksplosjoner skal gi høy
og dundrende lyd, under slike eksplosjoner blir bassen også flittig brukt, som
gjør at tilskueree med et godt anlegg kan ”føle” eksplosjonene. Dette er med på
å skape en autentisitet og indikerer virkeligheten slik som tilskueren
forventer ut i fra den erfaringen man har fra tidligere action og superhelt
filmer. Dette er altså ikke lyder fra virkeligheten, men i filmens kontekst er
det realistisk.
Jeg
vil også si at musikken korresponderer med handlingen, da musikkens kjappe
tempo passer til den spenningen filmen ønsker å oppnå, hvor musikken bekrefter
og forsterker handlingen.
Litteratur
Bondebjerg, Ib, (1993) Elektroniske fiksjoner. TV som fortællende
medie. Fortællerformer, genrer og visuel æstetik. Copenhagen: Borgens
forlag.
Braaten, Kulset, Solum (2000) Filmatiske
frunnelementer. I Introduksjon til
film. 3.utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Chion, Michel (1994) Projection of Sound on Image. I Audio-Vision. Sound on Screen. New York:
Colombia University Press.
Cooke, Mervyn, (2008) A history of film music. Cambridge:
Cambridge University Press.
Gray,
Richard J. Kalamanidou, Betty (2011) 21st
Century Superhero : Essays on Gender, Genre and Globalization in Film. Jefferson, NC: McFarland
& Company.
IMDb (u.å) Nominasjoner.
Hentet fra : http://www.imdb.com/title/tt0468569/awards?ref_=tt_ql_4 (a)
IMDb
(u.å) 21st Century Superhero Movies. Hentet fra: http://www.imdb.com/list/ls050908374/(b)
Larsen, Peter, (2013) Filmmusikk. Historie, analyse, teori. Oslo:
Universitetsforlaget.
Martens, Todd,
(02.06.2008) Zimmer brings ’punk
attitude’ to Batman with ’The Dark Knight’ Hentet fra http://web.archive.org/web/20080603083528/http:/latimesblogs.latimes.com/extendedplay/2008/06/batman-the-dark.html
Soundtrack, The Dark
Knight (2008) The Dark Knight - Original
Motion Picture Soundtrack. Hentet fra Spotify: http://open.spotify.com/artist/3EIp6BdK377zECKKgW0FSP
Soundtrack, The Dark
Knight (2008) The Dark Knight Bonus
Digital Release. Hentet fra Spotify: https://play.spotify.com/album/60WJsU06uA2tAzYPogY8uR?play=true&utm_source=open.spotify.com&utm_medium=open
YouTube
(02.20.2011) Phantom Meneace - Pod Race. Star Wars. Hentet
fra: https://www.youtube.com/watch?v=_krCKECpzrU
